Dato: 06.04.2019

ØKONOMI OG RENTER

Mars 2020 vil bli husket som den verste måneden for rente og valutamarkedet noensinne. Selv finanskrisen i 2008 blekner i sammenligningen. Gjennom måneden har vi sett Sør-Europa som nytt episenter for Covid-19 utbredelsen og med videre spredning i Norden også. Ytterliggere skremt blir vi av eskaleringen i USA mot slutten av måneden. Fra midten av måneden har vi sett flere og flere land som mer eller mindre stenger totalt ned for å kontrollere og begrense videre smitte. Som om dette ikke var nok så vi totalt brudd i det utvidede OPEC’s vilje til å justere produksjonen til etterspørselen i markedet.

Resultatet er at det pumpes olje som aldri før samtidig med at etterspørselen faller kraftig. Dette har gitt dramatisk fall i oljepris. Særlig for Norge forsterker dette åpenbart bildet av at vi er i dyp krise. Dette er en situasjon der historiske nøkkeltall har lite relevans for å forstå fremtiden. Uavhengig av hvordan det gikk i ulike land og regioner for en måned siden ser vi nå et dramatisk fall i aktivitetsnivået i alle land.

Arbeidsledighet stiger dramatisk og vi ser at alle verdens sentralbanker griper til kriseverktøy samtidig som politikerne forplikter enorme ressurser til begrensning av skadevirkningene av krisen. Kombinasjonen av global krise sammen med oljepriskollaps har vært særlig dramatisk i Norge.

Resultatet har vi foreløpig sett i valutamarkedet der den norske kronekursen svekket seg med nesten 30 % på det verste og som fortsatt er 10 % svakere enn ved starten av måneden. Det vi så i rente og obligasjonsmarkedet var en total tillits- og likviditetskollaps. Den uhyre svake kronekursen krevde enorme midler for å møte krav til sikkerhetsstillelse. Dette i kombinasjon med salg av obligasjoner og renteprodukter fra livselskap og fondsforvaltere, globalt og samtidig fikk markedene til å knele.

Det kan påstås av løsningen på finanskrisen i 2008 var sterkt medvirkende til krisen denne gang. Etter 2008 ble bankene strengere regulert med mye høyere krav til egenkapital. Dette har vært helt riktig utvikling, men baksiden av medaljen er at bankene i motsetning til før 2008 ikke lenger er i stand til å fylle rollen som likviditetsgarantist for markedet. Når heller ingen andre tok den rollen så gikk det som det gikk.

Sentralbankene har vært i krisemodus og særdeles aktive i mars. I USA har FED kuttet rentene til nær null, det samme har Norges Bank og Bank of England gjort. Alle sentralbanker globalt har bidratt med enorme likviditetstilskudd til banksystemet og med enorme program for å støtte direkte i kapitalmarkedene. Nå ved inngangen til ny måned synes disse tiltakene å få positive effekter. Likviditeten fungerer igjen og prisnivåene er i ferd med å stabiliseres. Lange renter er også kraftig ned i mars. I USA er 10 år statsrente ned 0,55 % til i dag 0,6 % ved utgangen av mars. I Norge har lange renter også falt markert og 10 års statsrente er ned 0,3 %. I Sverige og Euro-området, der renter lenge har vært i minus, så vi en renteøkning på om lag 0,1 % i mars. Dette betyr at det norske rentenivået gjennom krisen kraftig nærmer seg internasjonale nivåer.

UTVIKLING I KREDITTMARKEDENE

Ikke noe sted er kollapsen i kapitalmarkedene mer synlig enn i kredittpåslaget for gode industriselskaper. Når alle primært jagede likviditet så vi markante kursfall i alle typer obligasjoner. Dette uavhengig av kvalitet, løpetid eller sektor. Dette var et marked der det ikke var noen steder å gjemme seg.

Utgangen i kredittpåslagene var svært kraftig og like kraftig som i 2008. All dramatikken skjedde i løpet av 2-3 uker, mens utviklingen spilte seg ut over 3-4 måneder i 2008. Noe som ytterliggere forsterket dramatikken var det faktum at vi denne gang har et svært lavt rentenivå. Konsekvensene for avkastningen på obligasjoner ble dermed forsterket av at løpende rente var svært lav. Som nevnt tidligere ser vi nå ved inngangen til ny måned igjen bedre likviditet og et bedre fungerende marked.

UTVIKLINGEN I VÅRE RENTEFOND

Likviditetsfond
Selv i en ellers svært lav risiko klasse som likviditetsfond var mars dramatisk. Markedslikviditeten var elendig og avkastningen var svak. Kredittpåslagene gikk ut markert og bidrog til at alle våre likviditetsfond gav negativ avkastning i mars.

Alfred Berg Likviditet (Classic) var ned 0,35 %.

Alfred Berg Likviditet Pluss (Classic) var ned 0,98 %.

Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss (Classic) var ned 1,2 %.

Obligasjonsfond
I både Norge, Norden og Europa så vi lavere renter, men høyere kredittpåslag. Med andre ord er det fond med høy rentedurasjon og lite kredittrisiko og -durasjon som gjør det best.

Norske obligasjonsfond
Det samme bildet så vi i obligasjonsmarkedet i Norge. På den positive siden så vi lavere renter men avkastningen ble likevel dominert av kollaps i obligasjonsmarkedet med kraftig utgang i kredittpåslagene.

Alfred Berg Obligasjon
 var ned 1,76 %.
Alfred Berg Kort OMF var ned 0,47 %.
Alfred Berg Kort Stat var positiv med 0,56 %.

Nordiske obligasjonsfond

Norden var drevet av de samme globale kreftene som påvirket Norge. Massiv utgang i kredittpåslaget var gjennomgangsmelodien. I mars ser vi at renter i Sverige og Europa utvikler seg litt annerledes enn i Norge. Dette forklarer noe av mindreavkastningen i Norden enn i Norge. Nå på vei ut av stormen er markeder fortsatt i ubalanse. kredittpåslagene som over tid normalt skal utvikle seg om lag likt i ulike markeder ligger nå ganske skjevt. I Norge er påslagene allerede kraftig på vei inn, mens Sverige og Europa bare har funnet fotfeste på de høyeste nivåene. Dette vil etter vår mening rette seg over de neste ukene.

Alfred Berg Nordic Investment Grade (Inst) var ned 4,32 % i mars.
Alfred Berg Nordic Investment Grade Mid Duration (Inst) var ned 3,79 % i mars.
Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration (Inst) var ned 1,52 % i mars.

Alfred Berg Nordisk Ansvarlig Kapital: Også for ansvarlig kapital fondet var ikke mars en spesielt god måned. Med verdipapirersom i utgangspunktet er mindre likvid ble kursfallet enormt når markedet ble hardt solgt ned. Vi så at solide selskaper som DNB og Svenska Handelsbanken ble handlet på 10-20 % rente på det verste. Mot slutten av måneden kom markedene noe tilbake. Alfred Berg Nordisk Ansvarlig Kapital var ned 10,37 %

Alfred Berg Income hadde en tøff måned med en avkastning på -11,7 % i mars og avkastning YTD på -11,1 %. Fondet måtte i mars selge obligasjoner i perioden når det var som verst for å innfri store likviditetskrav fra motpartsbankene når norske kronen svekket seg. Fokus var på å beholde kvaliteten og profilen på fondet så derfor ble det solgt fra alle deler ifondet. Norske kronen har nå styrket seg og vi har fått tilbake mye likviditet. Det har vært flere fine muligheter mot slutten av måneden og inn i april til å reinvestere deler av midlene til lave kurser i markedet og fondets løpende rente har i løpet av måneden steget kraftig, noe som også skaper mer robusthet mot svingninger. Vi tror det fortsatt kan bli opp og nedturer fremover men fokus er på å bygge en solid portefølje med godt potensiale.

Alfred Berg Høyrente falt -20,5 % i mars, og er ned -20,7 % hittil i år. Fremover venter vi høy volatilitet og usikkerhet med tanke på den reelle fundamentale effekten Koronaviruset har på den globale økonomien. Første og andre kvartal blir utfordrende. Vi tror det er risiko før større økning i de nordiske kredittpåslagene hvis den pågående situasjonen vedvarer og manbegynner å se innløsninger fra fond i større grad. Men vi ser også mulighet for kraftig reduksjon i likviditetspremiene når situasjonen begynner å normalisere seg. Men når det skjer er foreløpig et vanskelig spørsmål å svare på.

Utsiktene fremmover
Kredittpåslagene er nå globalt på de høyeste nivåene vi noensinne har sett og dette på samme tid som at rentenivåene i verden er på sitt aller laveste. Vi går nå inn i en periode der vi vil se effektene av de enorme stimulansene og støttepakkene som verdens sentralbanker har lagt på bordet. Selv om det ennå er for tidlig å si at alle problemene ligger bak oss våger vi den påstand at kredittmarkedene fra Likviditetsfond til Høyrentefond tilbyr særdeles attraktive investeringsmuligheter over det neste året med avkastningsforventninger langtut over det vi har sett på svært lenge.

AKSJEMARKEDET I mars

Norske aksjer
Forrige måned skrev vi at februar var en brutal måned på Oslo Børs. Mars ble faktisk endasvakere. Hovedindeksen var ned hele 14,8 %. Forverringen av Korona-krisen var forklaringen på den svake børsen. For Norges del, gjorde et kraftig fall i oljeprisen situasjonen enda verre. Den norske kronen har svekket seg betydelig mot andre valutaer, noe som har gjort at internasjonale investorer har opplevd en enda dårligere avkastning enn norske.

Samtlige sektorer var i minus denne måneden. Finanssektoren falt mest både i prosent ogsom bidragsyter til Hovedindeksen. Bankene faller fordi investorene frykter en sterk økning i tapene framover. Finanstilsynet har bedt bankene holde igjen årets utbytter for å stå bedre rustet til å tåle tap. Vi mener det er riktig under rådende omstendigheter. Varigheten på krisen vil bety mye for hvor store tapene blir.

Det gjelder først og fremst de landbaserte næringene. Oljeprisfallet vil uansett medføre tap fra oljeleverandørindustrien. Denne industrien var så vidt begynt å komme til hektene etter forrige oljeprisfall, og var helt avhengig av en ytterligere økning i aktiviteten. Nye prosjekter vil utsettes og næringen har ikke reserver til å tåle en ny nedtur. Bankene vil derfor måtte ta tap fra offshorenæringene.

Energisektoren var den nest største bidragsyteren til Hovedindeksens fall. I gjennomsnitt var utviklingen for aksjene i denne sektoren svært dramatisk med både PGS og BorrDrilling ned 75 prosent. Equinor pynter på resultatet for sektoren da den aksjen klarte seg uforklarlig bra med et fall på bare 7 prosent i mars. Oljeprisen ligger nå vesentlig under bunnivåene fra forrige oljepriskrise og fallet skyldes ikke bare redusert etterspørsel som følge av Korona-krisen. Saudi-Arabia har samtidig benyttet anledningen til å øke sin produksjon for å bli kvitt brysomme konkurrenter.

Utviklingen i våre aksjefond

Alfred Berg Gambak 16,5 % i mars, mens Fondsindeksen falt med 15,4 %. Fondets aktive andel er 57,2 %. Ved månedsskiftet var Gambaks største posisjoner Tomra Systems (6,4 %), Adevinta (5,5 %) og NEL (5,5 %).

Aksjene som bidro mest i positiv retning i august var NEL som steg 7,3 % (+0,54 % påporteføljenivå), Frontline som steg 49,7 % (+0,53 %) og Orkla som steg 12,4 % (+0,11 %). De som trakk mest ned var Aker BP som falt 40,2 % (-1,64 %), DNB som falt 25,1 % (-1,41 %) og SR Bank som falt 33,9 % (-1,36 %).

Vi har redusert posisjonene i Aker BP, BW Offshore, Bank Norwegian, samt solgt osshelt ut av Subsea 7 og Elkem i mars. Vi har økt posisjonene i Gjensidige Forsikring, Europris og Salmar, samt tatt en ny posisjon i Orkla.

Alfred Berg Aktiv falt 18,2 % i mars, mens Fondsindeksen falt med 15,4 %. Fondets aktive andel er 43,3 %. De største bidragsyterne i positiv retning var overvekt i Tomra Systems (som bidro med 0,67 % i forhold til Fondsindeksen), undervekt i Bank Norwegian (0,67 %) og undervekt i TGS Nopec (0,58 %). De som trakk i negativ retning var undervekt i Orkla (-1,14 %), undervekt i Telenor (-0,95 %) og overvekt i BW Offshore (-0,82 %).

Vi har redusert vektingen i Aker BP, Subsea 7 og Axactor. Vi har økt vektingen i Orkla, Telenor og Tomra Systems i løpet av den siste måneden.

Alfred Berg Norge (Classic) falt 16,4 % i mars, mens Fondsindeksen falt med 15,4 %. Fondets aktive andel er 29,1 %.

De største bidragsyterne i positiv retning var undervekt i Bank Norwegian (som bidro med 0,42 % i forhold til Fondsindeksen), overvekt i Tomra Systems (0,39 %) og undervekt i Aker (0,35 %). De som trakk i negativ retning var overvekt i BW Offshore (-0,49 %), undervekt i Orkla (-0,47 %) og overvekt i SR Bank (-0,47 %).

Vi har redusert vektingen i Aker BP, Subsea 7, TGS Nopec og Axactor. Vi har øktvektingen i Orkla, Telenor og Yara i løpet av den siste måneden.

Utsiktene våre fremover
Vi anbefaler overvekt i norske aksjer i vår taktiske allokering. Usikkerheten er for tidensvært høy og fortsatt store svingninger må påregnes. Aksjemarkedet fremstår somattraktivt sammenlignet med alternative investeringsmuligheter på grunn av laverenter internasjonalt.

Nordiske aksjer

I månedsrapporten for februar skrev vi om hvordan Koronaviruset hadde begynt å påvirke verdens aksjemarkeder. Mars ble måneden hvor Koronaviruset dominerte verdens nyhetsbilde, aksjemarkedet inkludert. En ting er at viruset har fått et omfang og alvorlighetsgrad som klart overstiger tidligere paralleller, f.eks. SARS. En annen ting, og med kanskje større effekt på finansmarkedene, er at den politiske viljen til å iverksettetiltak har overgått alt vi har sett ved tidligere anledninger.

Fra ca. midten av mars ble det i Norge, og andre land, annonsert tiltak som innebærer nedstengning av økonomien i en målestokk som slår noe vi tidligere har sett i fredstid. Ulike land annonserte ulike tiltak i ulikt tempo, men trenden internasjonalt er den samme. Det er for tidlig å si i hvilken grad dette vil slå ut på virusspredning og økonomi, men det vil helt sikkert gi økonomiske konsekvenser mer enn det vi kunne se for oss for en måned siden. Varigheten av tiltakene er en løpende vurdering, men på ett eller annet tidspunkt må tiltak for å bekjempe Koronaviruset avveies mot de økonomiske konsekvensene, og de negativehelseeffekter som økonomiske problemer for folk utvilsomt har.

Mars var en måned hvor vi så hvilke tiltak som ble satt i verk. April vil bli måneden hvorvi ser mere om hvilke konsekvenser dette har for selskapenes inntjening. Vi har allerede hatt noen resultatvarsler, rapporteringssesongen for første kvartal vil utvilsomt gi mange flere. Fra et aksjesynspunkt blir i hvilken grad et selskap kan håndtere nedgangen, og hvor fort inntjeningen kan forventes å komme tilbake, et viktig spørsmål. Solide forretningsmodeller og god balanse er to kvaliteter som vi tror vil bli belønnet i tiden fremover.

Sterkeste sektorer gjennom mars var ikke overraskende Helsevern, som steg 13,5 %, Forbruksvarer, med en oppgang på 3,2 %, og deretter Kommunikasjon, som steg 2,4%. Svakeste sektorer var Konsumvarer, som falt 16,8 %, fulgt av Eiendom (-13,6 %)og Energi (- 13,1 %).

Volatilitet i aksjemarkedet har i mars nådd et nivå vi må tilbake til høsten 2008 for å semaken til. Den gang toppet volatiliteten seg i månedsskiftet oktober/november. Vi trøster oss med at månedsskiftet oktober/november 2008 i ettertid fremstår som et meget godt tidspunkt å kjøpe aksjer på.

Alfred Berg Nordic Gambak falt 4,7 % i mars, mens VINX, målt i norske kroner, falt med 2,6 %. Fondets aktive andel er 67 %.

Ved månedsskiftet var fondets største posisjoner Novo Nordisk 9,6 %, Getinge 4,5 %og Coloplast 4,0 %.

Aksjer som bidro mest i positiv retning var Getinge, som steg 29,3 % (0,7 % på porteføljenivå), Elisa, som steg 20,5 % (0,4 % på porteføljenivå) og Astra Zeneca, som steg 14,8 % (0,3 % på porteføljenivå). I negativ retning trakk Skanska, som falt 21,3 %, (-1,0 % på porteføljenivå), JM, som falt 26,0 % (-0,9 % på porteføljenivå) og Bilia, som falt 28,1 % (- 0,9 på porteføljenivå).

I løpet av måneden har vi økt posisjonene i bl.a. Gjensidige, Getinge og Salmar. Vi har redusert posisjonene i Assa Abloy, BW LPG og Alfa Laval.

Globale aksjer

Mars ble en brutal måned i de internasjonale aksjemarkedene. Koronaviruset har kjørtverdensøkonomien i knestående. Den økonomiske aktiviteten stuper som følge av tiltak for hindre spredningen av viruset, og bekymringene øker knyttet til de langsiktige realøkonomiske konsekvensene av tiltakene. Verdensindeksen falt rundt 13 % i dollar i mars, etter å ha vært ned hele 25 % på det verste. Markedsbevegelsene den siste uken av mars var preget av optimisme som følge av de enorme tiltakspakkene som er blitt annonsert av sentralbanker og politikere i en rekke land. For norske investorer ble fallet nok en gang dempet av en svekket kronekurs. Kronen svekket seg rundt 10 % mot dollar, og dermed ble fallet relativt moderat i norske kroner, kun ned 4 %. Hittil i år er verdensindeksen ned 21 % i dollar, men kun ned i underkant av 6 % i norske kroner.

Energiaksjene fikk seg en real trøkk i mars. Redusert etterspørsel etter olje som følge avlavere økonomisk aktivitet og reisetrafikk, i tillegg til priskrigen mellom Saudi Arabia og Russland, har ført til en kollaps i oljeprisen. Oljeprisen mer enn halverte seg i løpet av måneden fra rundt 50 dollar per fat til rundt 23 dollar per fat. Og energiaksjene fulgte etter. MSCI sin energiindeks falt 22 % i norske kroner (-30 % i USD). Også finansaksjene fikk juling i mars, ned 14 % (-23 % i USD). Ikke uventet gjør helseaksjene det sterkt i et marked preget av virusfrykt. MSCI sin helseindeks steg over 6 % i norske kroner. Konsumaksjene er også en trygg havn i disse tider, opp 5 % i norske kroner.

Alfred Berg Global falt -1,3 % i mars. Fondets referanseindeks, MSCI World (verdensindeksen), endte i samme periode ned -3,8 %. Hittil i år har fondet gitt en avkastning på -0,5 %, mot -5,7 % for verdensindeksen. Høy eksponering mot kvalitetsaksjer og defensive aksjer med lav volatilitet, samt lav eksponering mot verdiaksjer, er hovedforklaringen på den gode relative utviklingen for fondet hittil i år. Verdiaksjene (lav pris i forhold til inntjening, bokførte verdier og utbytte) har hatt en svært svak utvikling den siste tiden. Hittil i år er MSCI sin faktorindeks for verdi ned rundt 14 % i norske kroner, mot flat utvikling for vekstindeksen. Som påpekt tidligere er en stor del av verdiaksjene konsentrert i økonomisk sensitive sektorer, og har dermed blitt rammet ekstra hardt av Korona-krisen. Når det gjelder sektoreksponering har vi de siste månedene redusert vår porteføljevekt innen finans og industri, og økt i helse. Fondet hadde ved utgangen av mars størst overvekt i sektorene IT, helse og forsyning relativt til vårreferanseindeks. De største undervektene er i forbruk og energi.

I Alfred Berg Global fokuserer vi på aksjer med godt sentiment, høy kvalitet, lav til moderatvolatilitet og fornuftig prising. Vi forventer derfor at porteføljen vil gjøre det relativt bra i et marked som er preget av usikkerhet og lav risikoappetitt, men vil henge noe etter dersom risikoappetitten kommer tilbake og vi får en kraftig rekyl i markedet.
Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Valutakursendringer vil påvirke verdien på fondet, dersom underliggende investeringer er foretatt i annen valuta enn det som fondet er notert i. Selskapet er ikke ansvarlig for eventuelle skader eller feil som beror på hendelser utenfor selskapets kontroll.  
Sammenlign våre priser med andre selskaper på Finansportalen.no
November

Offentliggjøring

Offentliggjøring av vedtektsendringer i Alfred Berg Nordisk Pengemarked: Endringene innebærer at fondets klassifisering endres til Internasjonalt Pengemarked

oktober

Offentliggjøring

Offentliggjøring av vedtektsendringer i Alfred Berg Nordisk Pengemarked: Endringene innebærer at fondets klassifisering endres til Internasjonalt Pengemarked