Dato: 07.02.2019

ØKONOMI OG RENTER

Nytt år og ny optimisme i finans- og kredittmarkedene. Citi Surprise index viser nå at makroøkonomiske nøkkeltall i alle de store økonomiene i sum har overrasket positivt.

I Europa ser vi tegn til at industrien har bunnet ut. Både faktiske industriproduksjonstall, samt sentimentindikatorer fra innkjøpssjefene (de såkalte PMI indeksene) tyder på en bedring i tilstanden.

Storbritannia forlot EU ved utgangen av januar. Like i forkant av utmeldingen valgte Bank of England å holde renten uendret. Dette til tross for vedvarende Brexit uro i økonomien, inflasjon godt under målet, og tydelig svakere detaljhandelstall.

I USA fortsetter økonomiske nøkkeltall å indikere en stabil, men moderat økonomisk vekst rundt 2 %. Inflasjonspresset ser imidlertid ut til å avta. Federal Reserves prefererte inflasjonsmål kom inn på 1,6% årlig rate i januar. Lønnsutvikling ser også ut til å ha toppet ut. Med dette bakteppet har lange renter sunket kraftig gjennom måneden.

Den amerikanske sentralbanken FED hadde også rentemøte i januar. Renten ble holdt uendret, og ordlyden i møtereferatet var lite endret siden forrige møte. Dermed uttrykte de ingen opphøyet uro for at inflasjonen ikke kommer opp mot målet.

UTVIKLING I KREDITTMARKEDENE

Mye likviditet i markedene og makrodata bidrar til en svært sterk måned for kreditt. Kredittpåslag, sank i alle relevante markeder. Januar var preget av meget høy aktivitet i primærmarkedene, med rekordhøye volumer som kom til markedene. Markedet tok unna så store volumer samtidig som kredittpåslaget krympet understreker det sterke markedet.

I absolutte termer begynner kredittpåslagene å nærme seg de rekordlave nivåene fra tiden der markedene fokuserte på ECB’s utsagn «whatever it takes» tilbake i 2017/2018. På disse nivåene blir kredittmarkedene mer sårbare for endring i risikosentimentet. Basert på våre analyser av makroøkonomi, sentiment, verdi og likviditet, er vi imidlertid moderat positive til kredittmarkedet i tiden som kommer.

UTVIKLINGEN I VÅRE RENTEFOND

Likviditetsfond
Etter en uvanlig svak måned i desember hvor korte rentefond gav nærmest ingen avkastning, fikk vi som forventet en rekyl i januar.

Alfred Berg Likviditet (Classic) ga en avkastning på 0,23 % i januar.

Alfred Berg Likviditet Pluss (Classic) ga en avkastning på 0,26 % i januar.

Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss (Classic) ga en avkastning på 0,27 % i januar.

Obligasjonsfond
I både Norge, Norden og Europa så vi lavere renter og lavere kredittpåslag. Med andre ord; sterke markeder for alle våre rentefond, enten de er norske eller nordiske. På grunn av fallende renter gjorde fondene med lang durasjon det enda bedre enn fond med lav durasjon.

Norske obligasjonsfond

Alfred Berg Obligasjon ga en avkastning på 1,18 % i januar, helt i linje med referanseindeksen.
Alfred Berg Kort OMF ga en avkastning på 0,29 % i januar, marginalt foran indeks.
Alfred Berg Kort Stat ga en avkastning på 0,26 % i januar, godt foran indeksens 0,07 %.

Nordiske obligasjonsfond
Alfred Berg Nordic Investment Grade (Classic) ga en avkastning på 0,54 % i januar.
Alfred Berg Nordic Investment Grade Mid Duration (Inst) ga en avkastning på 1,20 % i januar.
Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration (Classic) ga en avkastning på 2,63 % i januar.

Alfred Berg Nordisk Ansvarlig Kapital: Januar har vært en veldig sterkt måned for både ansvarlige lån og fonds-obligasjoner. Det har vært stor etterspørsel etter obligasjoner samtidig som det har vært vanskelig å finne obligasjoner å kjøpe. Vi har gjennomgående ligget med litt høy cashandel i påvente av å finne de investeringene vi ønsker. Alfred Berg Nordisk Ansvarlig Kapital ga en avkastning på 1,04 % i januar.

Alfred Berg Income hadde en god måned i januar med 1,05 % i avkastning. Det var særlig high yield-delen av porteføljen som bidro godt til avkastningen i januar, og flere selskapshybridobligasjoner gikk bra. Investment grade-delen av porteføljen bidro også bra. De utstedere som bidro mest til avkastningen var SBB, Heimstaden Bostad, Nova Austral, og Garfunkelux. Fondet var aktiv i flere nye obligasjoner, blant annet i Mowi ASA, SBB hybrid, Stillfront AB, Elenia, og Eidsiva Energi. Vi gjorde ingen store strategiendringer i januar.

Alfred Berg Høyrente steg 0,73 % i januar. Man opplevde en viss reprising av enkelteposisjoner i en slags januar-effekt hvor risikoappetitten økte. Vi benyttet oppgangen i oljeprisen de første ukene til å redusere fondets eksponering mot olje- og offshore sektoren. Vi mener det fortsatt er godt potensiale for nedgang kredittspreadene i ratingsegmentet«single-B», hvor påslagene i Norden fortsetter å være høyere enn i det globale markedet.

AKSJEMARKEDET I januar

Norske aksjer
Etter en sterk avslutning på fjoråret, startet det nye året svakt for Oslo Børs. Hovedindeksen falt 1,9 prosent i januar. Det er den svakeste starten på året vi har sett siden 2016 da Hovedindeksen falt hele 8,1 prosent. Den gangen var oljeprisen på sitt laveste etter fallet som startet i 2014. Oljeprisen var en sterkt medvirkende faktor denne gangen også, sammen med noe kortsiktig fokus på Corona-viruset.

Børsuroen gjorde kommunikasjonssektoren til vinneren i januar. Sektoren er defensiv og gjør det gjerne relativt bra når det er uro. Telenor la frem resultater for fjerde kvartal og ble belønnet med en moderat kursoppgang. Schibsted/Adevinta-aksjene gjorde det også bra uten at det lå konkrete årsaker bak.


Det er sjelden at den lille forsyningssektoren utmerker seg, men i januar ble denne sektoren børsens nest største positive bidragsyter. Scatec Solar la frem tall som i første runde så skuffende ut, men investorenes appetitt på grønne aksjer er tydeligvis ikke tilfredsstilt så aksjen endte måneden med en oppgang på hele 21,8 prosent.

I motsatt retning trakk energisektoren. Oljeprisen falt kraftig og gjorde energisektoren til børsens klart største negative bidragsyter. Samtlige aksjer i sektoren falt i januar, hvorav de fleste var ned tosifret i prosent. Borr Drilling falt hele 36,4 prosent, men i kraft av sin størrelse bidro Equinor mest negativt i Hovedindeksen etter et fall på 4,8 prosent.

Materialsektoren var den nest største negative bidragsyteren. Børsuroen generelt påvirker de sykliske råvareprisene, noe som gjør sektoren sårbar. For Norsk Hydro og Yaras del betyr aluminiums- og ureaprisene mye. Råvareprisene svinger imidlertid mye så dette kan snu seg fort.

VÅRE AKSJEPORTEFØLJER

Alfred Berg Gambak falt 1,6 % i januar, mens Fondsindeksen falt med1,8 %. Fondets aktive andel er 60,7 %.

Ved månedsskiftet var Gambaks største posisjoner NEL (5,8 %), Bakkafrost (5,4%) ogAdevinta (5,3 %).

Aksjene som bidro mest i positiv retning i august var Scatec Solar som steg 26,8 % (+0,44 % på porteføljenivå), Adevinta som steg 7,9 % (+0,39 %) og NEL som steg 6,2 % (+0,36 %) . De som trakk mest ned var BW Offshore som falt 23,0 % (-0,94 %), Protector Forsikring som falt 21,1 % (-0,41 %) og Aker BP som falt 9,3 % (-0,37 %).

Vi reduserte posisjonene i BW Offshore, Yara og TGS Nopec. Vi økte posisjonene i Nordic Semiconductor, Scatec Solar, Sparebanken Vest og Entra, samt tatt en ny posisjon i Bonheur

Alfred Berg Norge (Classic) falt 2,2 % i januar, mens Fondsindeksen falt med 1,8 %.Fondets aktive andel er 30,8 %.

De største bidragsyterne i positiv retning var overvekt i NTS (som bidro med 0,31 % i forhold til Fondsindeksen), undervekt i Norsk Hydro (0,20 %) og undervekt i Borr Drilling (0,19 %). De som trakk i negativ retning var overvekt i BW Offshore (-0,47 %), overvekt i Protector Forsikring (-0,26 %) og overvekt i B2 Holding (-0,23 %).

Alfred Berg Aktiv falt 2,8 % i januar, mens Fondsindeksen falt med 1,8 %. Fondetsaktive andel er 47,9 %.

De største bidragsyterne i positiv retning var overvekt i NTS (som bidro med 0,59 % i forhold til Fondsindeksen), undervekt i Norsk Hydro (0,37 %) og overvekt i Fjordkraft (0,22 %). De som trakk i negativ retning var overvekt i BW Offshore (-0,71 %), overvekt i Protector Forsikring (-0,36 %) og undervekt i Telenor (-0,36 %).

Vi reduserte vektingen i Yara, BW Offshore og TGS Nopec. Vi økte vektingen i Telenor, Entra, NTS og Scatec Solar i løpet av den siste måneden.

Nordiske aksjer

Til tross for en varierende nyhetsstrøm, ble januar en god start på børsåret 2020. Den nordiske indeksen var opp 3,7 %, målt i norske kroner.

Sterkeste sektorer gjennom januar var helsesektoren, som steg 8,6 %, eiendomssektoren som hadde en oppgang på 8,3 %, og kommunikasjonssektoren som steg med 7,5 %. Svakeste sektorer var materialer, som falt 1,4 %, fulgt av industri (+0,7 %) og energi (+1,4%).

Januar er begynnelsen på rapporteringssesongen for fjerde kvartal. Ved utgangen av januar har 39 av 145 aksjer i den nordiske hovedindeksen rapportert tall. Status foreløpig er at omsetningen kom inn 0,9 % over estimatene, mens fortjenesten har kommet 5 % over estimatene. Det er litt tidlig å trekke bastante konklusjoner, men finanssektoren synes foreløpig å ha overrasket positivt. Dette er også en sektor som gjorde det relativt svakt på børsen i 2019.

Internasjonale nyheter har preget nyhetsbildet i januar. Brexit begynner å bli rutine, og det samme med uroen i Midt-Østen, men månedens headline-grabber har vært virusutbrudd i Kina. Dette skjer en gang i blant, men ikke ofte nok til at det er blitt rutine for finansmarkedene. Og siden hvert virus er forskjellig fra tidligere, er situasjonen i prinsippet ny hver gang. Vi har ingen oppfatning om alvorlighetsgraden denne gang, men på ett eller annet tidspunkt vil dette gå over. Så får vi se når det blir.

Etter til dels betydelige svingninger i første halvår 2019, sank volatiliteten på de nordiske børser gjennom andre halvår. Dette fortsatte inn i januar 2020, inntil virusfrykten og resultat fremleggelser økte volatiliteten. Fremdeles er markedene mer stabile enn det som var tilfelle gjennom første halvår 2019.

Alfred Berg Nordic Gambak steg 3,5 % i januar, mens VINX, målt i norske kroner,steg med 3,7 %. Fondets aktive andel er 66 %.

Ved månedsskiftet var fondets største posisjoner Novo Nordisk 9,1 %, Skanska 3,9 % ogJM AB 3,5 %.

Aksjer som bidro mest i positiv retning var Eolus Vind, som steg 43,2 % (0,5 % på porteføljenivå), JM, som steg 8,2 % (0,3 % på porteføljenivå) og Skanska, som steg 7,3 % (0,2 % på porteføljenivå). I negativ retning trakk BW Offshore, som falt 22,9 %, (-0,3 % på porteføljenivå), Atlas Copco A, som falt 6,7 % (-0,1% på porteføljenivå) og Loomis, som falt 8,2 %, (-0,2 % på porteføljenivå).

I løpet av måneden har vi økt posisjonene i bl.a. Elisa, Novo Nordisk og Avanza Bank Holding. Vi reduserte posisjonene i Hennes & Maurits, BW Offshore og Loomis

Globale aksjer

Det ble en god start på børsåret for norske investorer i globale aksjer. Verdensindeksen steg i januar over 4 % i norske kroner. I dollar derimot endte indeksen svakt ned. Frykt for et globalt sykdomsutbrudd knyttet til coronaviruset har økt bekymringene for en global oppbremsing i verdensøkonomien. Markedet var sterkt i første halvdel av januar, men oppgangen ble fort visket bort da det ble rapportert om rask spredning av det mystiske viruset. Fall i oljepris samt økt usikkerhet i markedet førte til en markant svekkelse av den norske kronen gjennom måneden, og løftet dermed avkastningen i norske kroner.

På sektornivå var det IT (+8 %) og defensive sektorer som forsyning (+10,5 %), eiendom (+5,5 %) og kommunikasjon (+5 %) som åpnet året best. I andre enden av skalaen finner vi økonomisk sensitive sektorer som energi (-5 %) og materialer (-1 %). Bildet er noenlunde de samme ser vi på de siste 12 måneder. IT sektoren troner på toppen med en avkastning på over 50 %. Forsyningssektoren ligger som god nummer to med en avkastning på rundt 30 %. Energi er klart svakest, ned 3 %.

Med økt usikkerhet i markedet ble det en god måned for defensive aksjer med lav volatilitet. MSCI sin faktorindeks for lav volatilitet steg rundt 7 % i januar. Det ble nok en relativt svak måned for såkalte verdiaksjer (+2 %), selskaper med lav prising i forhold til inntjening, kontantstrøm og utbytte. Verdiaksjene har vært svært upopulære blant globale aksjeinvestorer de siste årene og det er nå et historisk stort gap i prisingen mellom verdiaksjer og resten av markedet. Det er verdt å merke seg at mange av verdiaksjene er i dag konsentrert i sykliske sektorer.

Alfred Berg Global steg med 6,4 % i januar. Fondets referanseindeks, MSCI World (verdensindeksen), endte i samme periode opp 4,3 %. Høy eksponering mot defensive aksjer med lav volatilitet er hovedforklaringen på den sterke relative utviklingen for fondet. Vi fikk også godt betalt for vår undervekt mot verdiaksjer. Den siste tiden har vi økt veksponeringen noe mot verdiselskaper, men er fortsatt undervektet denne typen aksjer. Når det gjelder sektoreksponering har vi de siste månedene redusert vår porteføljevekt innen forbruk og industri og økt i helse, IT og kommunikasjon. Fondet hadde ved utgangen av januar størst overvekt i sektorene IT, forsyning og industri relativt til vår referanseindeks. De største undervektene er i energi, kommunikasjon og forbruk.

I Alfred Berg Global fokuserer vi på aksjer med godt sentiment, høy kvalitet, lav til moderat volatilitet og fornuftig prising. Vi forventer derfor at porteføljen fremover vil gjøre det relativt bedre i et marked med moderat risikoappetitt enn i et marked med stor risikoappetitt.
Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Valutakursendringer vil påvirke verdien på fondet, dersom underliggende investeringer er foretatt i annen valuta enn det som fondet er notert i. Selskapet er ikke ansvarlig for eventuelle skader eller feil som beror på hendelser utenfor selskapets kontroll.  
Sammenlign våre priser med andre selskaper på Finansportalen.no
November

Offentliggjøring

Offentliggjøring av vedtektsendringer i Alfred Berg Nordisk Pengemarked: Endringene innebærer at fondets klassifisering endres til Internasjonalt Pengemarked

oktober

Offentliggjøring

Offentliggjøring av vedtektsendringer i Alfred Berg Nordisk Pengemarked: Endringene innebærer at fondets klassifisering endres til Internasjonalt Pengemarked